Bokstavelig talt – jeg møtte året med et SMELL

Vi feirer et nytt år! Hurra! Dagen forteller nyttårsforsettene at det er noe galt med oss. For meg begynte året med et SMELL – bokstavelig talt. Mer om det til slutt, men jeg tror noe datt på plass.

Nyttårsforsetter meg her og nyttårsforsetter meg der. Forsett kommer fra jussen og sier du gjorde noe med vilje. Du gjorde det med forsett. Ingen positiv klang for meg.

Ingen nyttårsforsetter, sier du? Det kan få folk til å tenne og bli sinte.

Mangler du selvinnsikt, kanskje? Noe må da være galt med deg? Hva skal du endre?

Nyttårsforsetter er som å invitere vår verste kritiker inn i stuen. Den stemmen som kommer utenfra, men som har tatt bolig i oss. Stemmen gleder seg litt ekstra til første nyttårsdag. Da åpner vi slusene opp på hvor tjukke vi er, late vi er, dumme vi er og hvor lite vi får til. Aviser og magasiner, med velmenende rådgivere, forteller oss hva vi BØR gjøre. De ser ikke at de legger stein til byrden. Men nå er det slutt. Jeg nekter.

Jeg har mer tro på å overdøve den indre kritikeren med en vennestemme. Helst en faktisk og fysisk vennestemme, kjæreste eller innleid PT som ikke presser for hardt, men tar seg tid med deg. En som skjønner at livet, for så mange, er noe annet enn trening. En som er vennlig selv om man ikke gir ALT, men gir LITT, for det er mye BEDRE enn INGENTING. De som forstår at det ikke er alle som skal gå Birken eller bli topptrente, men være fornøyd med å være halv-trimmet.

Høstmørket var tungt for meg. Det ble mye jobb. Det ble ikke mye trening, men det ble en del trim. Jeg tror jeg må være mer god med meg selv og si at det var BRA FOR MEG. Som podcasten vår nesten heter 🙂 Det er greit å feile. Noen dager klarer vi ikke gå ut. Men det er ikke det at vi feiler som er feilen – det er det at vi ikke fortsetter å prøve.

Trim er bedre enn trening, for mange av oss skal ikke prestere i konkurranse. Trening er for idrettsutøvere. Trim er for folk flest. Nå er det folk flest sin tur. IKKE folk flest sitt løp!

De fleste av oss ønsker bare å ha det godt med oss selv. Da må vi bevege oss – noe.

Livet er bevegelse. Men det må vel ikke være strev og alvor? Ser du blomstene på engen streve med å skulle blomstre? Tror du fuglene på himmelen maser med å komme høyere? Naturen flyter som en elv. Det er omgivelsene som avgjør tempoet. Naturen tar ikke tiden. Den tar den tiden den trenger. Det kan vi også gjøre.

Derfor vil jeg hilse til deg med et smil 🙂 og si at livet er til for å nytes, og det nytes best i bevegelse på tur. Ikke masende, strevende, jagende, kavende, eller melkesyresprengende. Mer som blomsten på engen og hunden som finner glede i en sommerfugl som flyr forbi. En bevegelse mot solen som treffer ansiktet i det vi snur oss mot den.

Gå en tur i et tempo som gjør at du merker at du lever, men som ikke gjør at du merker du strever. Gjerne når været er dårlig, for da føles det ekstra godt å komme inn igjen. Finne en venn bevege seg gjennom livet med. Vi vet det gjør godt når vi beveger oss. Det er enda bedre etterpå. Spis noe som smaker godt, velg en av våre barer. Men husk å balansere kostholdet. Liker du ikke fisk, så ta tranpiller. Verre trenger det ikke være 🙂

Livet blir ikke bedre av å spise det du ikke har lyst på, drikke det du ikke liker, og gjøre ting du ikke vil.

Livet blir bedre av at vi liker oss selv og aksepterer det vi liker. Ikke la oss forføre av alskens jammer om å skulle være noen andre enn den vi er. Finne glede i bevegelsen og livet vi lever.

Den gjennomsiktige glassdøren sa «Hei!»

Det ble en pangstart på året – 4. januar. Jeg var midt inne i et møte – på vei ut for å bli med på et annet møte. Litt sent ute. Litt stresset. Jeg var jo sent ute. Liker ikke å komme sent.

Ser møterommet rett fram, og løper. Treffer glassdøren med et smell! Pannen først, så munnen. – Tenna mine! Der gikk 1,5 år med regulering!!

Snøen smelter ikke fortere om du maser på den, mamma, sa sønnen min.

Jeg har en altfor ambisiøs programmering, men med smellen falt noe på plass. Det ble lærepengen jeg har skrevet litt om nå. Gå fra trening til trim. Tillate meg selv å feile, fordi alle gjøre det. Men fortsette å gå tur fordi alternativet ikke er attraktivt. Noen sofagris blir jeg aldri.

Godt nytt 2022, kjære leser 🙂

Legg igjen en kommentar