Vi marsjerer i dag – det burde vi gjort oftere!

Den internasjonale kvinnedagen er her. Både kvinner og menn vil marsjere for et bedre livet for jenter, og likestilling.

Kvinnebevegelsen har vært nødvendig og i Norge er vi heldige å ha kommet langt. Det har skjedd så mye positivt de siste 50 årene, at vi glemmer hvor ufattelig fælt ting må ha vært før:

Kvinner har nå rett til selv å velge sitt eget etternavn. Kvinner har rett til å bli vurdert etter kompetanse og ikke kjønn. Kvinner har rett til å arve slektsgården. Kvinner har rett til å være økonomisk selvstendig. Kvinner har rett til å skille seg. Det er selvfølgelig nå, men slik har det ikke alltid vært.

Det gjør at jeg får lyst til å rope: Kvinner! Vi vinner! Jeg personlig har mye å takke for mine medsøstres kamp for våre rettigheter. Jeg kan bare se på mitt eget liv, utdannelse, økonomi og stilling. Nær sagt en umulighet for 50 år siden.

Min kamp

Kvinners fysiske helse er min kampsak. Den er også personlig. Vi kvinner spiller mange roller og det krever «en sterk kvinne» (les: god helse) for å håndtere dem alle.

Statistikken forteller at vi går oftere til legen enn menn. Vi er oftere syke enn menn. Vi er oftere langvarige syke enn menn sier en SSB-rapport fra 2018. En undersøkelse fra Folkeshelseinstituttet i år forteller at flere kvinner enn menn har gått opp i vekt som følge av pandemien.

Denne kampen kontinuerlig og må vinnes hver dag.

Best i alt

Noe av grunnen, etter min oppfatning, er at vi kvinner kanskje setter oss for høye mål i livet, uten å rotfeste dem i virkeligheten. Vi ønsker oss den perfekte kroppen, den perfekte jobben, det perfekte hjemmet og den perfekte mannen. Vi blir fortalt fra vi er små at det er oppnåelig, bare vi setter oss høye mål. Spørsmålet er vel heller hva vi prioriterer. Det er ikke enkelt, det kan jeg også skrive under på, men vi kan ikke bli best i alt

Den største 8.mars-bevegelsen er at vi beveger oss

Som toppleder i Herbalife Nutrition jobber jeg mange timer overtid i uken. Jeg velger å gjøre det fordi jeg vil, liker det og fordi jeg må. I min jobb får jeg oppmerksomhet, ta store beslutninger, jobber med mennesker jeg bryr meg om og jeg får en god lønn. Det gir økonomisk frihet til hus, hytte, bil og ferier. Men det koster. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Prioriterer jeg familie, så venter jobben på meg. Prioriterer jeg jobb, så venter familien. Konsekvensen er ofte at jeg glemmer meg selv og egen helse. Jeg sitter på rumpa for mye og sover for lite.

Enkelte dager får jeg ikke puste, og jeg får heller ikke trent så mye som jeg ønsker og burde. Det er faktisk uoppnåelig for meg å være aktiv så mye som jeg skulle ønske, uten at jobb og familie ble nedprioritert.  Derfor må jeg begynne å se etter hva som er «godt nok for meg.»

Opp og marsj i mars, for et bedre liv i april

Vil du ha et lett liv, så gjør det som er vanskelig. Vil du ha et vanskelig liv, så gjør det som er lett, sier et ordtak. For meg består kampen i å få plass til fysisk aktivitet og hvile. Jeg skal ikke starte med et treningsprogram hvor svetten siler, musklene verker og melkesyra skvetter. Jeg skal ikke sammenlikne meg med «influencere», idrettsfolk og forsidemodeller. Jeg skal sammenlikne meg med meg selv – i går.

Jeg skal bare gjøre noe som er litt vanskeligere enn gårsdagen. Gå litt lenger. Jeg skal starte på selveste 8.mars. Du kan gjøre det samme med å marsjere i tog, eller i skogen. Det er alt som trengs. Gi deg selv tid. Gi deg rom for å feile. Opp og marsj, i mars! 8.mars 2022 vil vi ikke angre om vi begynner i det små.

Gratulerer med dagen, søster 🙂

Legg igjen en kommentar