Work-life-balance? Bli en profesjonell fritidsutøver

«Jobb hvor du vil og når du vil.» Reklamen lyste mot oss på begynnelsen av 2000-tallet. Bildet viste friske, opplagte menn og kvinner på en skjærgårdsholme med en PC på fanget. «Jobb på hytta, i bilen og i sengen.» Det hørtes fint ut og noe som skurrer.

Før måtte de fleste av oss gjøre jobben på jobben. Vi var uten mobil og hadde kun fasttelefon. Telefonlisten var en rull med kort på pulten. Kalkulatoren var en stor dings som ikke fikk plass i lommen. Skulle vi sende en mail, så sto den grå maskinen på jobben. Så kom fremtiden på besøk. Plutselig kunne vi jobbe som reklamen; hvor vi ville og når vi ville. Det var fint. Vi kunne jobbe hjemme og på hytta. Nå på slutten av pandemien ser vi at det har holdt hjulene i gang i mange norske virksomheter. Men jobben spiser mer og mer av fritiden. Ingen fortalte at vi ville ende med å jobbe når vi egentlig ikke ville.

Fritiden taper terreng

Jobben har oppgaver styrt av planer, konkrete oppgaver, samhandlingsmøter og målbare mål. Fritiden derimot… Fritiden er stort sett uten noe av dette. Fritid og familieliv skal liksom gå av seg selv. Planløst, impulsivt og nærmest bevisstløst. Ja, vi planlegger ferien og mye program, men hva med resten av året?

Hjemmeoppgavene går i rykk og napp. På lykke og fromme. Litt oppussing her. Ferie der. Helg både her og der, men ingen tanker om hva man skal med dem. Vi har ingen grunnleggende ide på hvor vi ønsker å være om fem år. «Samhandlingsmøtene», dvs i det kvarteret du ser familien rundt middagen, blir fort skyldkasting på hvem som ikke gjorde hva. Vi er tannhjul i et familieliv, uten annen mening enn å eksistere. Gjerne ved siden av hverandre med hver vår skjerm. Det er ingen overordnet bevissthet om hvem vi er for hverandre, hvorfor vi skal hjelpe hverandre eller hvilke verdier familielivet skal kretse rundt. Hvem har vel hørt om dem som har en femårig familiestrategi? Diskusjon rundt familiens verdier? Familiens felles mål?

Det er i denne ubalansen mange av oss lever. På den ene siden det planlagte arbeidslivet med verdiskaping, mens det på den andre siden er en fritid alla «ta-det-som-det-kommer.» Da er det ikke rart jobben vinner terreng.

Det kuleste du kan gjøre i fritiden er å jobbe?

I dag har jeg inntrykk av at fritid ofte tolkes som et sted hvor verdier ikke skapes, men forbrukes. Fritid er en form for latskap, egoisme, hedonisme og forbruk. Derfor er det ikke annet enn å forvente enn at vi bør dra den verdiskapende jobben inn i den. «Jeg jobber mye» klinger positivt. Det krever det lille ekstra: Ekstra konsentrasjon. Ekstra planlegging. Ekstra tid. Det er også ekstra kult!

Visit Norge frister med å jobbe på ferie. Du må gjerne gå en tur, men jeg tror du vil kjenne på mailpresset og arbeidsoppgavene som venter og ikke klare å slappe ordentlig av. Faksimile: Visit Norge

Visit Norge frister med å jobbe på ferie. Du må gjerne gå en tur, men jeg tror du vil kjenne på mailpresset og arbeidsoppgavene som venter og ikke klare å slappe ordentlig av. Faksimile: Visit Norge

 

Sjekk bare hvordan VisitNorge presenterer den moderne arbeidstakeren: Workation – ta med jobben på ferie. Her får du presentert «en stor global trend (…) som åpner for muligheten til å ta med jobben til det stedet du drømmer om å tilbringe mer tid på. (…) Du blir en «digital nomade» og du får en helt annen ro og kommer inn i en spesiell flyt. (…) Hvis du vil være i fred og ha tid til å gjøre ferdig en viktig oppgave, kan du leie deg en rorbu, hytte, feriebolig – eller til og med et lekkert hotellrom.»

Særlig – sier jeg. Hvem har egentlig lyst til å jobbe på ferie? Det det kan fort bli jobb om jeg ikke setter grenser for meg selv.

Jeg tror folk flest heller ville ha hatt med en i familien fremfor kollegaen og en PC på denne fjelltoppen (Faksimile: Visit Norge)

Jeg tror folk flest heller ville ha hatt med en i familien fremfor kollegaen og en PC på denne fjelltoppen (Faksimile: Visit Norge)

 

Fritiden – der de viktigste verdiene skapes

De fleste av oss fører en fritid uten bevissthet rundt hvilken verdiskaping som skjer på hjemmebanen. Her skaper vi barn og her utvikler vi barn. Barn gir det de får. Stiller vi opp, vil de stille opp senere. Her kan vi skape familier og tette bånd med små mennesker som vil være lojale mot oss, uansett hvor dumme vi kan være som foreldre. De vil komme når vi blir syke, de vil feire oss når vi fyller år. Her kan vi også lære å se oss selv på ny måte med partneren. Brytningene gjør at vi må revurdere posisjoner. Slipe kanter. Bli bedre. Det kan bli gode år sammen. Det er også på fritiden vi låner store penger til bolig, og vil utvikle verdiene med oppussing og tilrettelegging av behov. Vi kjøper bil for å kunne forflytte oss til vakre steder hvor vi kan oppleve noe sammen med våre nærmeste. Skal vi gjør alt dette godt må vi ha en ide om hvorfor. Vi bør ha planer og strategier.

Jeg tror vi vi lar oss forlede til å tro at fritid med kjæresten, familie og venner er noe sekundært i livet. Man kan spørre seg når det var jobben gikk fra å være et virkemiddel for et godt liv, til å bli selve livet? Hva ville skjedd om vi behandlet fritiden like alvorlig som jobben?

Den profesjonelle fritiden

Tenk om vi satte oss noen langsiktige mål på hvor vi vil med familielivet vårt. Gjerne i fem-årsplaner, for deretter å ta det ned i delplaner og målbare mål. Det er mange som har vært med på strategiprosesser på jobben. Det burde være mulig å få til på hjemmebane også.

Det kan virke latterlig, jeg vet. Jeg vet det høres teit ut å gjøre en SWOT på familien, men likevel… Hvis vi har et ønske om å få mer tid til venner, kjæreste, barn og besteforeldre, og samtidig noe egentid så må det planlegges. Hvis vi ønsker oss reflekterte og balanserte barn så må vi jo være til stede både ofte og lenge. Hvis vi ser ser at vi vil gjøre noe med huset og hagen, kjøpe ny bil, investere i hytte, m.m, så bør det vel være en bevissthet om prioriteringer? Da bør alle i familien med for å få kraft i ideene. Vi må planlegge!

Da vil du også oppdage at barna har et helt annet blikk på familien. Du ville oppdage at kjæresten din på nytt. Du vil oppdage at de langsiktige familiemålene vil få orden på ting helt ned i detaljer, så lenge alle er med.

Work-Life-Balance – bli en profesjonell fritidsutøver

Kan det være mangel på fritidsplaner at vi sjelden sier «nei» når noen spør «kan du ikke bare…» på jobben? Kanskje må du si til jobben: Jeg har planer i dag! Det er et signal på at du også prioriterer fritiden din – at du tar den på alvor. Du er en profesjonell fritidsutøver så vel som en profesjonell arbeidstaker.

De beste rådene for balanse, slik jeg ser det:

1. Aksepter at total balanse er uoppnåelig

Total balanse er en visjon du kan tilstrebe med bevissthet, men ikke la deg demotivere om du ikke helt får det til. Noen dager jobber vi mer enn vi burde. Andre dager er roligere. Med en bevissthet om at fritiden også er viktig for deg, så vil du har større sjanse for å nå 50/50 over et større tidsspenn.

2. Prioriter egen helse, egen familie og egne venner

Til tider og periodevis skal du prioritere deg selv og familien, fremfor jobben. Det er mange som er redd for å sette grenser for seg selv. Hvis du ikke blir helt fastlåst, så vil grensesettingen for deg selv gjøre at du får mer selvrespekt, og med deg andres respekt på kjøpet. Det er en lederegenskap og en leve-egenskap.

3. Ikke la deg gripe av FOMO. Vær modig og si nei.

FOMO betyr “Fear of missing out”. Det er mange som strekker strikken ekstra langt i arbeidet. De jobber døgnet rundt for å oppnå perfeksjon i det de leverer fra seg. De håper noen skal se at de presterer og få opprykk. Dessverre er det ofte slik at de som mottar resultatet ikke klarer å se forskjellen mellom noe som er godt og det som er best. Arbeidslivet er en maraton, og ikke en rekke enkeltspurter.

4. Finn en jobb du inspireres av

Du er på jobben rundt 50% av ditt våkne liv. Det påvirker deg og gjør deg til den du er. Mistrives du på jobb, så påvirker det også humøret og familielivet. Det finnes gode arbeidsplasser der ute med fine folk. Søk dem.

5. Fleksibilitet går begge veier

Hvis du kan jobbe når du vil og hvor du vil, og gjør det, så bør du tenke deg om. Det er ingen som har ligget på dødsleiet og tenkt de skulle jobbet mer. Faktisk er det beviselig slik at vi angrer på tiden vi ikke brukte med våre nærmeste.

Tenk litt på det. Lag en fritidsstrategi og lev livet ditt fullt, helt og balansert.

PS til slutt:
Ingen er perfekte. Et skritt fram og så to tilbake, eller omvendt. Prøv, juster og fortsett. Aldri gi opp. Vær raus med deg selv 🙂

Legg igjen en kommentar